søndag 4. mai 2008

Sosioøkonomiske forhold for samenes inntekt i forhold til majoriteten i landet

Øverst mot nord i Skandinavia finner vi sameland. Samene er et folk fordelt på fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. De fleste ca 30 000 – 50 000 bor i Norge. Samene er norske borgere men med en helt annen kultur og bakgrunn enn majoriteten i landet.

Jeg skal skrive en tekst der jeg tar utgangspunkt i samenes inntekt, og deretter sammenligner med majoriteten i landet. Vi kan se på tabellen (se kilder) at samene tjener dårligere, og har derfor en lavere sosioøkonomisk status. Spørsmålet er hvorfor samene i gjennomsnitt tjener dårligere enn majoriteten?

Gjennomsnittlig skatt og inntekt fra året 2005 viser at samene tjener under 40 000 enn majoriteten i landet. Dette er en ganske stor forskjell, og jeg tror det finnes flere grunner til dette. Samene var i utgangspunktet et naturfolk som vandret fra sted til sted på ski om vinteren, og til fots om sommeren med flyttbare telt. Det meste av tiden gikk til jakting, men etter hvert som viltet ble sjeldnere, gikk de over til husdyrhold, fiske og tamreinsdrift. Mot slutten av 1700 tallet kom det kristne misjonærer og skatteoppkrevere som gjorde at kirken og skolen ble svært aktive i sameland. Samenes språk, religion og kultur ble forbudt, og samene ble tvunget til å lære seg norsk og en stor fornorskningsprosess fant sted. Allikevel har mye overlevd i det skjulte, og i dag ønsker flere å stå frem som samer.

Samene har en helt annen kultur enn majoriteten. De driver mye mer med jakting, fiske og reindrift enn den vanlige nordmannen i landet. Grunnen til at samene har høyere trygd og pensjon tror jeg er fordi samene har mye tyngre kroppsarbeid i arbeidet de holder på med, noe som gjør at de blir fortere utslitt og dermed fortere pensjonister. Det tunge kroppsarbeidet tror jeg ligger mye i kulturen deres, de er vant til hardt kroppsarbeid, og det er de stolte av. De vil ikke forandre levemåten for å passe inn i dagens moderniserte samfunn. Samene har også et mye lavere utdanningsnivå, og veldig få har høyere utdanning. Når de mangler utdanning får de heller ikke like god lønn som de som er utdannet. Blant majoriteten er utdanning ganske utbredt, og mange velger å utdanne seg innenfor et område, og dette bidrar til at de får jobber som gjør at de tjener bedre enn samene. Grunnen til at samene ikke utdanner seg like mye som majoriteten tror jeg har bakgrunn i kulturen og den kulturelle bakgrunnen som samene har.

Konklusjonen blir at jeg tror samene tjener dårligere enn majoriteten, blant annet fordi de har lavere utdanningsnivå og dermed får lavere lønn, og jeg tror samenes kultur og bakgrunn kan ha mye å si for samenes gjennomsnittlige inntekt.




Kilder:
http://www.ssb.no/emner/00/00/20/nos_samer/nos_d384/tab/tab-26.htm (utdanning)
http://www.ssb.no/emner/00/00/20/nos_samer/nos_d384/tab/tab-37.htm (inntekt og skatt)
Leksikon

Spania


I 6 uker har jeg bodd og gått på skole sammen med familien min i Spania. Det var en fin avledning å få lov til å dra fra kulde og minusgrader hjemme i Norge, til å få være i sol og varme i Spania. Vi bodde ikke på fastlandet, men på en øy som ligger utenfor Afrika, Gran Canaria.

Øya har et jevnt og fint klima året rundt. I sommerhalvåret ligger temperaturen på ca 30-32 grader, og i vinterhalvåret på 23-28 grader midt på dagen. Detter er noen av grunnene til at Gran Canaria blir kallt for Charterland, det er nemlig blitt nordmennenes mest populære reisemål.

På Gran Canaria kan man finne blant annet høye fjell, dype daler, furu- og laurbærskoger, forrevne klipper, sanddyner, nakne åssider og tropiske daler.

Skolen jeg har gått på er en norsk skole. Her får barn og ungdommer et fullgodt undervisningstilbud ved Colegio Noruego, den norske skole Gran Canaria. Dette er et tilbud til norske ungdommer og familier som er bosatt på øya i kortere eller lengre perioder. Skolen har ca 350 elevplasser, 10-årig grunnskole, 3-årig videregående skole og allmennfag. Skolen har også en egen barnehage og SFO-ordning. Skolen tar inn elever med og uten helseplager. Som oftest er det elever som har sykdommer hvor det hjelper å være i et varmere klima. Det kan være kroniske helseproblemer som astma, allergi, reumatisme, hudlidelser eller MS. Men det kan også rett og slett være at man trenger et avbrekk fra hverdagen hjemme i Norge, og vil prøve noe nytt og spennende!

De norske ungdommene driver med omtrent det samme som oss hjemme i Norge, den store forskjellen er klimaet og kulturen som er i landet. Slik som oss er det Internett, tv og uteliv som som fyller mesteparten av tiden. Etter skolen kan de ta seg en tur ned på stranden å gjøre lekser, øve til prøve eller bare ta en middagslur i solsenga! Men for de som bor her over lengre perioder vil 22 grader være for kaldt til å sole seg, da kommer noen i bergans bobblejakke på skolen!
Når vi var der nede prøvde vi å få med oss mest mulig. Dagen vi kom var vi så heldig å få med oss karnevalet, det er det nest største i hele verden etter det som er i Brasil, så det var stort å få oppleve! Også storbyen Las Palmas ble mye besøkt for shoppingen sin del! Men ikke overraskende nok ble mye av tiden brukt på stranden. Dette er noe jeg gjerne skulle gjort igjen, og angrer ikke et sekund på at jeg dro! :)