Kommunikasjon og kultur

Oppgaven går ut på å analysere og drøfte hvordan kommunikasjon påvirker mellommenneskelige relasjoner og sosiale strukturer. Jeg skal prøve å forklare litt rundt dette, og hvordan det fungerer i samfunnet. Temaet jeg har valgt å skrive om er klær, og hvordan dette påvirker oss på forskjellige måter.
Man skulle ikke tro at noe så lite som et klesplagg skulle ha en påvirkning for hvilket inntrykk noen kan få av deg som person. Vi vet vi blir påvirket av miljø, andre mennesker og bosted, men hvor mye vi faktisk blir påvirket er forskjellig. Vi vet at det har stor betydning for hvem vi blir, og hvilken personlighet vi får. Noen vil kanskje utfordre seg selv med forskjellige stiler for å se hvor de hører hjemme, mens andre forandrer seg litt gradvis.

Motepresset har alltid vært tilstedet, og er det enda. Folk, vanligvis ungdommer føler seg presset til å gå i de dyreste klærne, som skal helst være kjøpt i de ”kule” butikkene.

Man kan for eksempel studere en vennegjeng. De som er med i denne vennegjengen kler seg som oftest ganske så likt. Du vil ikke se noen som er helt motstridende i stilen, dette er i så fall ikke så ofte. Man blir påvirket av de man er sammen med, og dermed får man en lik stil. Alle har jo hørt at likhet tiltrekker hverandre, dette kan vi se helt tydelig med klær. På klesstil kan man noen ganger tolke litt hvordan personen er personlighetsmessig. Når jeg sier dette tenker jeg på hva personen interesserer seg for. Den gothiske stilen interesserer seg ofte for litt røff musikk, heavy metal for eksempel. De vil nok skille seg ut med den noe dystre stilen, og liker å være litt annerledes enn majoriteten i samfunnet.

Dette kan være like negativt som positivt. Det er jo kult at noen tørr å skille seg ut, og være litt annerledes. Allikevel er det stor sannsynlighet for at en vennegjeng som følger det som er in å gå med, altså moten, mest sannsynlig ikke vil være de første som tar kontakt med en person som er helt svartkledd. Dette kan være av flere årsaker. Det kan være at man tror med det første øyekast at man ikke har så mye felles, og dermed ikke prøver å bli kjent med personen.

Jeg vil si at vi alle er forskjellig, og at man ikke alltid skal dømme ut ifra hva man går med.

Kulturforskjeller mellom Norge og USA

Problemstilling: Hvordan opplever en utvekslingsstudent kulturforskjellene mellom Norge og USA.

I denne oppgaven valgte jeg å snakke med Ann Kristin Skjeldstad, og hvordan hun opplevde kulturforskjellene mellom Norge og USA. Hun har nettopp tilbringt ett år som utvekslingsstudent i staten Missouri, i en by som heter Paris. Hun har derfor fått opplevd en helt annen kultur enn den hun er vant med. De tingene jeg valgte å spørre om var blant annet hvordan hun opplevde matkulturen, religion, klær, skole, familie, venner, fritidsaktiviteter, musikk og litt om helsesystemet.

(På bildet: Ann-Kristin)

Det er store forskjeller mellom vår matkultur og den de har i USA. Ann Kristin sier at USA er kjent over hele verden, som et land som spiser mye fast food, og generelt usunn mat. Men i løpet av de senere årene har denne kulturen begynt å komme mer og mer inn i vår matkultur. Altså at vi begynner å bli påvirket av USA, i og med at vi spiser mer junkfood nå enn vi gjorde før. Så det jeg spurte om, er forskjellene egentlig så store? Ann Kristin forteller at det er veldig mange forskjellige matkulturer i USA, alt fra kinesisk, thai, junk food til mexicansk. I tillegg er alle disse forskjellige restaurantene veldig lett tilgjengelig, du finner de overalt uansett hvor du er. Hun forteller også at Amerikanere generelt finner en grunn for å spise veldig ofte. Dermed er det lett å bare svippe innom nærmeste fast food butikk. I Norge er ikke denne type mat like tilgjengelig, dermed kjøper vi mindre. Det er også ikke like vanlig for oss å spise ute som det er for dem. Allikevel er maten generelt sett der nede lik den vi har her hjemme, forskjellen er mengden og hvilke type mat vi velger å spise.


Når det gjelder helsesystemet er det store forskjeller. I Norge har vi gratis helsetilbud, slik at vi ikke trenger å bekymre oss hvis det i verste fall skulle skje noe. I USA er dette ikke tilfelle. Man må ha forsikring for å få hjelp, og noen har dessverre ikke råd til dette. I enkelttilfeller har noen nærmest blitt ”fattige” etter et lengre sykehusopphold. Dette var ikke noe Ann Kristin trengte å bekymre seg for, i og med at hun hadde forsikring allerede før hun dro. Hun forteller allikevel at fordi prisene er ganske høye i forhold til inntekten, kan for eksempel en tannlegeregning bli veldig mye dyrere enn vi er vant til.

Klær, skole og fritidsaktiviteter sier hun ikke er så ulik. Klærne sier hun for det meste er lik de vi har i Norge. Forskjellen er at det er strengere for hva du går i når du er ute i offentlighet. På skolen kunne du ikke gå i for utfordrende klær eller noe som fremmet sex og alkohol på noen måte. Da ble du tilsnakket av lærerne. En regel de hadde på skolen var at stroppene på toppene måtte være bredere enn tre fingre, og toppene måtte heller ikke være for nedringende.

(Huset hun bodde i da hun var i USA)

En forskjell hun sier hun merket veldig godt, var at folk i USA er generelt mye mer utadvendte enn her hjemme i Norge. I Norge er vi mye mer innesluttet, og for de som kommer hit som utvekslingsstudenter kan få det vanskelig med å bli inkludert i en vennegjeng eller lignende. Hun sier at dette problemet hadde ikke hun i det hele tatt. Hun møtte folk med en gang, og de alle fleste var veldig åpne for å bli kjent med henne. Dette sier hun kan ha noe med å gjøre at hun havnet i en liten by, hvor alle kjente alle. De viste veldig stor interesse for Norge, og språket vårt. Hun forteller at Amerikanere vanligvis bare kan ett språk, og at mange generelt hadde lite kunnskap om andre land. Noen trodde faktisk at det fantes pingviner i Norge, og at vi hadde snø året rundt.

Den største forskjellen forteller hun var når det gjaldt religion. Da hun kom til USA måtte hun gå i kirken hver søndag, og be bordbønn før hvert måltid. De hadde også hjemmegudstjenester hvor de leste fra bibelen. Hun forteller at hun ikke blir å gå i kirken hver søndag her hjemme i Norge, men at hun likevel har lært mye om religion etter dette året. Hun sier at hun nå synes religion er mer interessant, og at hun har lært seg mer om hva det faktisk handler om, og hva det betyr for noen mennesker som setter religion veldig høyt.

I USA holder alle på med en eller annen form for sport innenfor skolen. Idrettene som folk flest deltok i var softball, basketball og cheerleading. Motivasjonen til mange var at de som presterte best fikk stipend som skulle hjelpe dem i sin videre utdannelse. Musikken fortalte hun også var annerledes i den form at skjellsord ble sensurert. Hvis en sang som inneholdt skjellsord ble spilt av på radioen, skiftet de kanal med en gang. Sex, alkohol og banning var noe de mislikte sterkt. Det var ikke slik overalt i USA, men i det miljøet hun kom i satte de religion høyt, og mislikte banning og andre typer skjellsord.

Sommer og sol!

Sommeren er noe vi alle gleder oss til, om vi går i første klasse eller siste året på videregående. Det er den årstiden hvor smilet kommer naturlig, eller når du våkner til fuglekvitter utenfor vinduet ditt. Solen skinner og skogen blir grønn og fin. Ja, sommeren er noe vi alle gleder oss til. Jeg skal skrive noen ting jeg forbinder med sommer, og som jeg alltid gjør eller spiser.

Hva er vel sommer uten sol? Det vil vel omtrent være det samme som fotball uten ball. Solen skinner gjennom vinduet, og når du går ut altan døra kjenner du bare den deilige varmen som treffer deg. Når man ligger på stranden og kjenner solen steiker som verst, jo da er det ordentlig sommerglede.

Når man er på ferie, eller bare ligger hjemme og soler seg i solen.. Da er det alltid godt å kjøle seg ned med en is. Is hører til sommeren, og det er nok noe de fleste forbinder med sommeren. Is må man ha!

Det som er så godt med sommeren, er at man endelig kan ta opp grillskivene fra fryseren, og hive seg på sykkelen for å grille. Her i Bodø har vi mange fine grillplasser, men den vi på nordsida bruker mest er vel Geitvågen og Ausvika.

Jordbær er det som beskriver sommeren vil jeg si. En sommer uten jordbær vil ikke bli fullkommen. Man kan spise den fersk rett fra hagen, eller skjære de i små biter og ha masse sukker og fløte på! Ingenting smaker bedre enn jordbær i solvarmen.

Så en fullkommen sommer for meg er rett og slett fint vær, is, jordbær og masse grilling J

God sommer!

Sosioøkonomiske forhold for samenes inntekt i forhold til majoriteten i landet

Øverst mot nord i Skandinavia finner vi sameland. Samene er et folk fordelt på fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. De fleste ca 30 000 – 50 000 bor i Norge. Samene er norske borgere men med en helt annen kultur og bakgrunn enn majoriteten i landet.

Jeg skal skrive en tekst der jeg tar utgangspunkt i samenes inntekt, og deretter sammenligner med majoriteten i landet. Vi kan se på tabellen (se kilder) at samene tjener dårligere, og har derfor en lavere sosioøkonomisk status. Spørsmålet er hvorfor samene i gjennomsnitt tjener dårligere enn majoriteten?

Gjennomsnittlig skatt og inntekt fra året 2005 viser at samene tjener under 40 000 enn majoriteten i landet. Dette er en ganske stor forskjell, og jeg tror det finnes flere grunner til dette. Samene var i utgangspunktet et naturfolk som vandret fra sted til sted på ski om vinteren, og til fots om sommeren med flyttbare telt. Det meste av tiden gikk til jakting, men etter hvert som viltet ble sjeldnere, gikk de over til husdyrhold, fiske og tamreinsdrift. Mot slutten av 1700 tallet kom det kristne misjonærer og skatteoppkrevere som gjorde at kirken og skolen ble svært aktive i sameland. Samenes språk, religion og kultur ble forbudt, og samene ble tvunget til å lære seg norsk og en stor fornorskningsprosess fant sted. Allikevel har mye overlevd i det skjulte, og i dag ønsker flere å stå frem som samer.

Samene har en helt annen kultur enn majoriteten. De driver mye mer med jakting, fiske og reindrift enn den vanlige nordmannen i landet. Grunnen til at samene har høyere trygd og pensjon tror jeg er fordi samene har mye tyngre kroppsarbeid i arbeidet de holder på med, noe som gjør at de blir fortere utslitt og dermed fortere pensjonister. Det tunge kroppsarbeidet tror jeg ligger mye i kulturen deres, de er vant til hardt kroppsarbeid, og det er de stolte av. De vil ikke forandre levemåten for å passe inn i dagens moderniserte samfunn. Samene har også et mye lavere utdanningsnivå, og veldig få har høyere utdanning. Når de mangler utdanning får de heller ikke like god lønn som de som er utdannet. Blant majoriteten er utdanning ganske utbredt, og mange velger å utdanne seg innenfor et område, og dette bidrar til at de får jobber som gjør at de tjener bedre enn samene. Grunnen til at samene ikke utdanner seg like mye som majoriteten tror jeg har bakgrunn i kulturen og den kulturelle bakgrunnen som samene har.

Konklusjonen blir at jeg tror samene tjener dårligere enn majoriteten, blant annet fordi de har lavere utdanningsnivå og dermed får lavere lønn, og jeg tror samenes kultur og bakgrunn kan ha mye å si for samenes gjennomsnittlige inntekt.




Kilder:
http://www.ssb.no/emner/00/00/20/nos_samer/nos_d384/tab/tab-26.htm (utdanning)
http://www.ssb.no/emner/00/00/20/nos_samer/nos_d384/tab/tab-37.htm (inntekt og skatt)
Leksikon

Spania

I 6 uker har jeg bodd og gått på skole sammen med familien min i Spania. Det var en fin avledning å få lov til å dra fra kulde og minusgrader hjemme i Norge, til å få være i sol og varme i Spania. Vi bodde ikke på fastlandet, men på en øy som ligger utenfor Afrika, Gran Canaria.

Øya har et jevnt og fint klima året rundt. I sommerhalvåret ligger temperaturen på ca 30-32 grader, og i vinterhalvåret på 23-28 grader midt på dagen. Detter er noen av grunnene til at Gran Canaria blir kallt for Charterland, det er nemlig blitt nordmennenes mest populære reisemål.

På Gran Canaria kan man finne blant annet høye fjell, dype daler, furu- og laurbærskoger, forrevne klipper, sanddyner, nakne åssider og tropiske daler.

Skolen jeg har gått på er en norsk skole. Her får barn og ungdommer et fullgodt undervisningstilbud ved Colegio Noruego, den norske skole Gran Canaria. Dette er et tilbud til norske ungdommer og familier som er bosatt på øya i kortere eller lengre perioder. Skolen har ca 350 elevplasser, 10-årig grunnskole, 3-årig videregående skole og allmennfag. Skolen har også en egen barnehage og SFO-ordning. Skolen tar inn elever med og uten helseplager. Som oftest er det elever som har sykdommer hvor det hjelper å være i et varmere klima. Det kan være kroniske helseproblemer som astma, allergi, reumatisme, hudlidelser eller MS. Men det kan også rett og slett være at man trenger et avbrekk fra hverdagen hjemme i Norge, og vil prøve noe nytt og spennende!

De norske ungdommene driver med omtrent det samme som oss hjemme i Norge, den store forskjellen er klimaet og kulturen som er i landet. Slik som oss er det Internett, tv og uteliv som som fyller mesteparten av tiden. Etter skolen kan de ta seg en tur ned på stranden å gjøre lekser, øve til prøve eller bare ta en middagslur i solsenga! Men for de som bor her over lengre perioder vil 22 grader være for kaldt til å sole seg, da kommer noen i bergans bobblejakke på skolen!

Når vi var der nede prøvde vi å få med oss mest mulig. Dagen vi kom var vi så heldig å få med oss karnevalet, det er det nest største i hele verden etter det som er i Brasil, så det var stort å få oppleve! Også storbyen Las Palmas ble mye besøkt for shoppingen sin del! Men ikke overraskende nok ble mye av tiden brukt på stranden. Dette er noe jeg gjerne skulle gjort igjen, og angrer ikke et sekund på at jeg dro! :)

Kommunikasjon og Kultur

Jeg valgte Kommunikasjon og Kultur fordi det hørtes ut som et spennende og lærerikt fag, hvor jeg kunne lære om andre kulturer og forskjellige kommunikasjons metoder. Det er et helt nytt fag og har derfor ingen lærebok, men vi har samlet alt av skriftlige ark i en egen perm som på en måte blir ”læreboken” vår.

Første året er det først og fremst et muntlig fag, hvor deretter mye av undervisningen foregår muntlig mellom lærer og elever, samtidig som vi også har skriftlige innleveringer. Arbeidsmetodene i faget er varierte fra praktisk arbeid, diskusjoner, prosjekt til presentasjoner. På læreplanen står det at vi skal jobbe med hva som ligger i begrepene kultur og kommunikasjon og bruke disse til å diskutere hvordan vi for eksempel oppfatter andre kulturer, og lære å kommunisere muntlig, skriftlig og uten ord. Vi skal også analysere og vurdere ulike typer nyere tekster fra hele verden, og skape egne tekster.

Så langt i faget er jeg veldig fornøyd, vi har gjort mange ulike ting. Vi begynte med å analysere bilder som Mona Lisa, Guernica, skrik og filmen Frida Kahlo, hvor vi blant annet lærte og se på betydningen av forskjellige symboler som farger og linjer. Men det jeg så langt har likt best i faget var da vi hadde prosjekt der vi skulle skrive om en annen kultur for så å fremføre det foran klassen, også det at vi ser mye film i faget gjør det litt mer variert og spennende. Etterpå får vi spørsmål fra filmen som vi diskuterer i klassen. Om jeg skulle ha sammenlignet Kommunikasjon og kultur med et annet fag, ville det blitt norsk. Faget har mye muntlig men også en del skriftlig. Er veldig fornøyd med faget og håper det fortsetter slik, og vil absolutt anbefale det til dem som er interessert i og lære om andre kulturer og forskjellige kommunikasjonsmetoder!